Ubuntu - igjen.

Jeg har nå lånt boka til Desmond Tutu Ingen fremtid uten tilgivelse. Der gjør han rede for begrepet ubuntu på denne måten. "..når vi virkelig ønsker å lovprise noen, sier vi: "yu, u nobuntu"; "Ja, han (hun)har ubuntu." Det vil si at vedkommende er generøs, gjestfri, vennlig, omsorgsfull og medlidende. De deler det de har, med andre. Dessuten vil det si at min medmenneskelighet er uløselig knyttet til deres. Vi sier at "et individ er et individ gjennom andre andre mennesker." Ikke "jeg tenker alså er jeg", men: "Jeg er menneskelig fordi jeg hører til". Jeg deltar, jeg deler. En person med ubuntu er åpen og tilgjengelig for andre, bekrefter andre, føler seg ikke truet fordi andre er dyktige og gode, for han/hun har en egen selvsikkerhet som skriver seg fra vissheten om å tilhøre en større helhet, og som reduseres når andre blir ydmyket eller redusert, når andre blir torturert eller undertrykt, eller behandlet som om de er mindre enn den de er."

Kanskje dette skulle bli en del av grunnskolepensum:-), eller i hvertfall en obligatorisk del av grunnopplæringen for alle våre folkevalgte?
videre skriver Tutu noe interessant. "Det å tilgi er ikke bare altruistisk. Å tilgi er den beste form for egeninteress".