er det et uttrykk som heter. Er det ikke deprimerende? Du kan i følge dette være verdens mest elskelige, faglig sterk, ha et kanongodt produkt, være en sann venn og så skal det ikke ha noen betydning annet enn som en handling i seg selv. Om uttrykket stemmer er det i så fall en stor urettferdighet som ligger i det, ikke sant. Like fullt. Verden er utrettferdig. Den store utfordringen ligger i så tilfelle i hvordan du håndterer det.
Jeg har tro på at alt man gjør kommer tilbake til en, godt eller vondt. En nær venn av meg er derimot ganske desillusjonert på dette punktet. Han opplever at uansett hvor hardt han bestreber seg så kommer alle andre opp på siden i forbikjøringsfeltet og drar forbi. Han kjenner på trangen til å skifte spilleregeler for sin egen person, bli mer usympatisk, mer fokusert på egne behov og planer for å nå sine mål. Det han ikke ser er at det for hans del ikke dreier seg om hvor langt han skal komme, men at han skal klare å leve med seg selv, sine avgjørelser og konsekvensene av dem. Hans feil er at han bruker et uttrykk som har en verdimessig forankring til å evaluere et liv som har en helt annen verdimessig forankring. Skjønner du?
Verdier er et tema som opptar meg en del for tiden. På mange plan. Hva er viktig for meg, i mitt liv og min jobb. Hva ønsker jeg å bli evaluert ut i fra og hvordan vil jeg at jeg skal komme til uttrykk overfor andre. Jeg ser at jeg daglig gjør valg og prioriteringer på tvers av det jeg opplever som viktig for meg og mine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar