Jeg innser stadig at jeg vet fint lite om meg selv, de som omgir meg, det som skjer og hvorfor. Dette burde plassere meg i kategorien"blant de smarteste", alle den tid Sokrates påberopte seg å være vis fordi han skjønte at han ingenting skjønte. Eller noe slik.
Vel.
Bakgrunnen for denne bloggen er rett å slett og få en arena for å skrive. Ikke at jeg har allverdens formidlingsbehov, men en hobby skal man jo ha så hvorfor ikke dette?
En utfordring melder seg i alle fall. Det er vanskelig å skrive når du ikke har noe å melde.
Til vanlig har jeg egentlig alltid noe å melde, men nå er jeg så lei av alltid å skulle fronte en mening, stå for noe, være tilgjengelig for debatt og selvsagt også kritikk. Samtidig ser det ut til å være mitt lodd i livet å alltid stikke hodet frem og mene, mene, mene.
Mitt største utviklingspotensial ligger for dermed for tida på det å holde kjeft.
Så hvorfor da gå til det skrittet å blogge?
Jeg har kalt bloggen for "underveis" i erkjennelse av at jeg er underveis sammen med alle oss andre. Kanskje kan noen av mine erkjennelser og refleksjoner gi gjenklang hos deg? om ikke har du i det minste fått sett inn i et menneske som for deg og de fleste andre gjerne kan fortone seg som ubetydelig, men som fra mitt ståsted er verdens midtpunkt:-)
Kanskje kan dette være med på å flytte verdens midtpunkt ett stykke bort slik at jeg får tærne fri og mulighet for løpefart?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar